Lukket avdeling, rom 2102
Jeg har prøvd noe helt nytt!
Hele denne helgen har jeg vært på skolen. Dette har aldri skjedd før. Jeg har "bodd" på skolen fra tidlig morgen til sent på kveld.
Mine medsammensvorne, Gunn, Anders og Sam har skapt liv og røre. Vi har pyntet juletre, eller hengt post-its, klementinskall og teposer på en grønn plante, hatt felles frokost, brettet og klippet papir til "barnehagekunst", spist pepperkaker og drukket uanstendige mengder kaffe. Jeg tror ikke jeg lenger er i stand til å kommunisere med andre mennesker, det vil si, vanlige ikke-skada mennesker. Nå skriver jeg om attføringsprosesser illustrert som en metode og forklart som rakettutskyting. Gir dette mening?
Anders prøver å drepe meg med "lappemetoden". En morder blir han nok aldri. Vaffelmetoden frister nå. Hattemetoden, boksmetoden, gardinmetoden, maktmodellen, den skandinaviske modellen. Du skjønner hvor jeg vil hen? Jeg vil til Oslo, og jeg vil dit nå. Har også oppdaget en annen ting i denne byen. Det blåser mer her enn i Volda. Dette ødelegger nattesøvnen min, noe som igjen ødelegger oppgaven, fordi jeg blir full av fant og fjas. Nå tror jeg snart det er på tide og pakke ned biblioteket og snopet jeg har tatt med meg hit i løpet av helgen.
Nedenfor følger noen små glimt fra min rare hverdag.
Noen sier at jeg snakker hele tiden og hører ingenting.
Kaffe og sukker er fint
Hvor går veien videre?
Noen ganger trenger man en hjelpende hånd fra en prosesskonsulent for å bryte ut når man har kjørt seg fast i et spor
Bør man tenke problembasert eller løsningsfokusert, og hva er egentlig forskjellen på en bachelorstudine og en masterstudent?
